En stolt og trøtt jentegjeng spratt champagnen litt over 10.00 på lørdag morgen. Team X Red Dingo kom i mål 18 timer 37 minutter og 19 sekunder etter starten fra Aker brygge. ( 16:48:56 korrigert) http://www.seilmagasinet.no/resultat/?regatta=1093
Med bobler i glasset kunne vi se tilbake på en fantastisk seilas. En seilas som startet tidlig fredag morgen med bunkring og klargjøring av båt. En del av klargjøringen besto denne gangen også av “pussing av akterspeilet”. Dette for å kunne ta siste sjekk av makeup og hår før vi skulle på luften.
NRK Morgennytt hadde hørt rykter om en jentebåt som skravlet vind i seilene når de seilte mandagsregatta på Fagerstrand. http://tv.nrk.no/serie/morgennytt/nnfa07060713/07-06-2013#del=2 (Spol frem til 53:40 )
Når TV-teamet var ferdig med sin direktesending overtok NRK 9-timen med sin reporter.Han trengte litt moderlig omsorg og et lynkurs i seiluttrykk. http://radio.nrk.no/serie/nitimen (1:07 og 1:38).
Vi kunne fortelle reporteren at “Gennaker” var noe man drakk, og at “Fokkeslasken” om bord hos oss kunne ta det helt med ro, da vi seiler uten forseil for å få mest mulig sol på kroppen. – Vi hadde mye på lager, og reporteren gikk fra båten med mye ny vranglære som ikke ble kringkastet: “Storseilfall” er når storseilet brått ramler ned. “Broach” er noe man bruker til bunaden eller pene kjoler. “Fall” er det samme som å tryne på båten. “Falle av” er å dette ut av båten.” Rom slør” er et sløret blikk som skyldes for mye Rom og X Red Dingo er en ikke voldelig båt som ikke slår.
Kl. 15.30 startet vi i Klasse NOR-R u/sp Bane H. Det hadde vært vindstille hele dagen, men når vi fikk opp seilene kom vinden. 5 m/s. Vi fikk fri vind fra babords halser, forbi det første fyret. Perfekt start. Det tok ikke lange tiden før vinden økte til 7-8 m/s . Skipper`n kommanderte seilskift fra genoa 1 til rullle genoa . Denne ble rullet inn i takt med vindøkningen. Taktikken var lange legg, men med gode marginer mot land. Som den ikke voldelige båten vi var, så tenkte vi også “færrest mulig slag”. Solen skinte fra klar himmel og mannskapet trimmet seg nedover Oslofjorden. I Drøbakssundet blåste det godt. Vi hadde over 12 m/s i kastene. Vi dipper flere båter, holder følge med noen og sklir fra mange. Den eneste båten som dundret forbi oss var Colorline. Colorline gjorde også at vi valgte vest for Kaholmen/Oscarsborg og ut søndre løp ut sjeteen. Kl 21.00 ved Hvidsten gikk halve mannskapet av vakt. Vinden løyet noe. Med Bente Søderlund som stødig rordame krysset vi oss nedover mot Gullholmen.
“ Rett i koppen suppe ” laget på kokt Farris, Christian Radich som stiger frem i horistonten og en fantastisk solnedgang . Kan man ønske seg mer?
Når Bente får beskjed om at avstanden fra Hollenderen til Tristein bare er “Pittelitt” – (Cockpittelitt) , og oppdager at “fjortisfokkeslaskene i førtiårene” bruker programbladet til Færdern som kart – ja, da ønsker hun seg både seng og nytt mannskap.
Team 2 mønstrer på ved Gullholmen. Skipper Line lukter på vinden, og lurer på hvorfor vi ikke har skiftet seil. Det blåser lite. Det blåser nordavind 2-4 m/s . Seilene spris og Linn Hege sitter til rors. Soloppgangen er like spektakulær som solnedgangen. 0530 er alle mann våkne og klare for runding av Hollenderen. Stor stas. Randi som er SMS ansvarlig sliter igjen med å få til tidsrapportering via SMS. (Noe som senere viser seg at arrangørene hadde kuttet ut.)
Nordover valgte vi å ligge langt ute i fjorden – noe vi tjente på. Fra Slagentangen og oppover mot målgang sneik vi oss oppover fjæra og klatret på hver rosse. Vinden var med oss helt til vi passerte den røde HH bøya ved Horten. Etter målgang løyet vinden nok til at vi kunne sprette champagnen og feire en alle tiders perfekt, morsom og minnerik Færderseilas.
Mannskapet besto av Line Katrin Rødseth (Skipper), Randi Roalsø, Hilde Rud Holte. Bente Søderlund, Linn-Hege Lyngby Eliassen og Anne Kathrine Guttormsen,
